Ventetiden er endelig her.

Adventstake fra fjæra som venter tolmodig på å bli tent.

Hva blogger vi i dag mon tro? Det kommer nok mengdevis av adventsblogger på NIB i kveld. Adventstiden er min favoritt-tid i desember. Ingen forpliktelser, ingen rekorder å slå, ingen overflodsplikt bare mer av alt som er godt etterhvert, og det begynner med et lite lys og en Cappucino.

Kaketårnet fra Riviera Maison som venter på å bli fyllt opp.

Det er ikke bakemas enda, nettopp derfor liker jeg å gjøre det, ingen forventninger om bakst, all bakst blir bare hyggelig og overraskende. Du har sikkert skjønt det, jeg liker ikke forventningspresset som følger med julen, der alt av tid og krefter som legges inn ofte kan føles utilstrekkelig allikevel.

Englespillet jeg har ventet på siden barndommen.

Jeg ELSKER engler. Jeg elsker englene like mye i adventstiden som jeg elsker stjerner resten av året. Hvert år får jeg en ny engel...av meg selv. Jeg har ikke funnet årets gave-engel enda...har du forslag? Englespillet teller ikke helt...selv om det er nytt av året. Mormor hadde englespill, det var magisk å sitte ved siden av. Englespillet tennes julaften...ikke en dag før ;-)

Engler betyr ventetid for meg, jeg har "ventedilla"!.

Denne engelen hadde en venne-engel som var mindre, men ble knust i fjor dessverre. Nydelig engel i glass, og forandrer seg i alt slags lys.

Adventpynt med historie er verdifulle.

Jeg pynter ikke overalt ( selv om noen vil påstå det), men jeg prøver å samle alt i grupper. Mye av adventspynten har historie. Dvs. at den minner meg om noe, noen eller en tid.

Jeg kjøper meg en ny engel hvert år, en hyggelig tradisjon.

Jeg får ikke helt til engler i stål...noe blir feil da. Englene mine er varme og hyggelige og ofte myke.

Blomster er essensielt i ventetiden.

Blomster er også essensielt i adventstiden. Jeg kjøper svibler og lys til hver ny helg, det er et must.

Ventetid også på badet.

Engler og svibler...trenger ikke mer. :-)

Lysene ute hjelper oss gjennom mørketiden.

Lysene ute får plass i hagen, selv om jeg stritter litt imot. Tross alt er det hyggelig om kvelden, og jeg tror vi trenger det, både lyset og kosen.

16 åringen pynter også med lys på rommet.

....ikke enda, men snart. 

Julehjertet fra Lexington er det eneste røde som passerer så tidlig i advent. Dette er så mykt å hjemmekoselig at det får gå.

En tøff uke med sene kvelder og utfordringer på dagtid venter fremfor meg, som overlevelsesstrategi skal jeg gå hjem og dukke ned i adventsstemningen og kjenne på at det er godt og nødvendig å ha tilfluktsrom hjemme i hverdagen. God første søndag i advent!